LES JEG KAN BLOGGE IGJEN!

Nå er det ganske ekstremt lenge siden jeg blogga, med tanke på at jeg gjorde det annahver dag før ca, men jeg har en ganske god grunn til det. Syns jeg. Ikke Kristin. Tror jeg. Uansett. Grunnen er så enkel som at da jeg fant ut at jeg skulle blogge, etter en ganske god stund, så er det sagt, og dessuten så hadde Kristin masa på detta, ihvertfall, jeg skrev inn passordet vett, var sikker på at det var det samme passordet som på alle andre steder, for jeg bruker nemlig det samme passordet overalt nesten, men så funka det ikke!

Det kom: denne epost adressen er ikke gyldig. 

Hva i h***** tenkte jeg, jeg bruker jo denna daglig!

Prøvde et par ganger til, men neida. 

Flott! Vet ikke blogspot å sette pris på MINE innlegg, kan de ha det så godt! tenkte jeg...

Men for all del. Kristin maste litt i dag, litt mindre intensivt enn vanlig, for jeg hadde nemlig brukt det samme argumentet om og om igjen, blogspot vil ikke ha mine bidrag! Så tenkte jeg, verden bør jo egentlig se store kunstneres verk så det er synd og skam at de ikke blir lagt ut. Neida, jeg vet om mange som er bedre til å blogge enn meg, men det er jo festlig da! Så jeg prøvde igjen. Og mens jeg skrev opp den såkalt ugyldige epost adressen min, kom jeg på: jeg har jo ikke samme passord her! Eller, det er det samme, bare med to ekstra bokstaver!

Omg, så dum jeg er. Men da årna det seg. De vil ha mine bidrag så nå er det bare opp til ofentligheten å lese dem. (:

Himmelsk.

Nå er jeg ganske glad. Jeg har funnet det jeg skal glede meg over når jeg blir gammel og grå. Når jeg kan se barnebarna mine løpe på gårdstunet og leve livet jeg engang levde. Når det beste jeg vet er å høre på norsktoppen på nrk. 

Da skal jeg nemlig nyte himmelen på Årnes. 

Den er vakker. 

Denne himmelen skal mine etterkommere se på, og jeg er sikker på at de ikke får et bedre sted å se på den enn på Årnes. Her er den vakrest. 

Det er rart å tenke på egentlig. 

Akkurat som kornet såes, gror og høstes, skal det samme skje med oss. Og alt kornet som noengang er sådd, er sådd under samme himmelen og fått lys av samme sola. Dete skal også våre etterkommere. 

Akkurat nå er ikke himmelen det største å glede seg over for min del, men det er et kornaks. Et kornaks i en hel åker av gleder. 

For mine etterkommeres del, håper jeg at de ikke vier livet sitt til å glo på himmelen. Ihvertfall ikke mens de fortsatt er unge og har livet foran seg, men når de, som alle andre, når livets høst, håper jeg at de, som jeg, har et lite, vakkert kornstrå som himmelen å glede seg over istedenfor å bruke livet sitt til å synes synd på seg selv. 

Her er himmelske bilder fra en uke på Årnes. Hvis du ikke syns det er noe å glede seg over, syns jeg synd på deg. For dette er vakkert. 

Villmarkskara!

I går var  jeg på årets FØRSTE telttur! wiii

Var morro. Og kaldt. Og vått. 

MEN HVA GJØR VEL DET NÅR MAN HAR GODE VENNER OG ER VILLMARKSKARER!

Ingenting. Ingenting, sier jeg. For det var morro :D

Det hele starta med at jeg og Lene og Silje satte opp det lilla teltet etter den strabasiøse ferden gjennom skauen. Det var veldig lett å sette opp og vi fikk lagt inn en liten overrsakelse til de heldige beboerne som var ment å være Elisa og typen hennes som heter Bjørn.

 

Uheldigvis ble det regn, og vi var litt usikre på teltkvaliteten, så de tok ''syketeltet'' til Silje som virka litt mer holdbart. Jeg likte forresten det teltet veldig godt for det kunne slås opp som en paraply nesten!

Senere satt vi opp det DIGRE teltet som oss single skulle sove i. Bare for å gjøre det koseli for oss :>

Vi liker jo litt nærhet vi også. 

Neida. Natten fortonet seg forholdsvis uintimt. For oss andre vel å merke. Vet ikke helt med paraplyteltet, men utifra enkelte lyder så fastslo vi at de hadde det koseli. 

Meninga med at de skulle sove i det lilla var egentlig fordi vi hadde satt det så langt borte, mens ''syketeltet'' var ganske nærme oss. 

Vel. Etter det var det altså badetid. Som bare jeg var med på. Bortsett fra Silje som dyppa totillene sine da, men det kan desverre for Silje ikke regnes som bading. Det var mitt første bad i år! HURRA!

Senere grilla vi, og jeg og Lene prøvde ut våre eksepsjonelle baconpølser, som vi måtte ta av baconet på fordi at verken det eller pølsa ville bli stekt med det på. 

Da engangsgrillen tok slutt, trossa vi skogbrannfaren og lagde oss et bål. Det var kaldt. Madelen presterte nesten å pyre buksene mine, så det ble i det minste varmt og godt.

 

Takk for en koseli tur jentene mine! og gutt .. :) <3

Gresset er grønnest her.

Jeg skal ikke juge og si at det bare er dritt her på Årnes. Det fines faktisk lyse sider også! Bare se på disse bildene:

Dette er fint!

Jeg blir egentlig veldig glad når det er fit rundt meg, og derfor er jeg mye ute nå. Eller på kjøkkenet eller på rommet mitt. Disse rommene er nemlig de eneste som ser litt fine ut. Men ute, der er det alltid fint. Enten det regner, er sol, eller det er mørkt. Særlig når det er stjerneklart og mørkt. Himmelen blir nemlig så utrolig mye større her. Det er som om den kommer imot deg. Følelsen er egentlig litt overveldende. Men utrolig deilig. 

Er litt vanskelig å beskrive med ord. 

Men allikevel. Ingenting kan måle seg med å være med venner. Og det er jo minuset. Det er ingen her. Verken venner eller ikke. Om man da ikke regner med de traktor-kjørende pensjonistene som kjører forbi for å stelle med jordet sitt fra tid til annen. Men det er bra å ha noen lyspunkter. 

Jeg har hatt en virkelig dårlig dag i dag. Først hadde vi gym. Det gikk ikke som det skulle. Istedenfor å prøve å forbrede karakteren min, klarte jeg å senke den, fordi jeg ble beskylt for juks av læreren noe Heidi kunne bekrefte at jeg ikke hadde! Og jeg juksa IKKE! bare så det er sagt... 

Siden jeg pressa meg selv så hardt i gymmen, satt jeg gjennom en spanskprøve og to mattetimer med hodepine og feber som var veldig vondt. 

Jeg hater tirsdager i tilleg så det gjorde det ikkeno bedre. 

Menmen. 

Jeg var forresten snill mot katta istad. Jeg fora henne med en skinke. Men hun ville ikke spise så lenge skinka var hel, så jeg måtte første dele den opp, også fant hun ut at hvis maten hadde vært nær bakken, var den ikke god. DU ER ET DYR HERREGUD! jaja. det ende med at jeg fora henne for hånd. Det tok tid. Men jeg følte meg snill eterpå. 

Egentlig så kommer hun til å bli feit av dette, men det gjør ikkeno for feite katter er kule.

Denne sangen er så utrolig vakker. Jeg fant min egen mening og mine egne tanker om denne i dag. Men de kan jeg beholde for meg selv tror jeg :) 

Finn din egen mening!

See the stone set in your eyes
See the thorn twist in your side
I wait for you

Sleight of hand and twist of fate
On a bed of nails she makes me wait
And I wait without you

With or without you
With or without you

Through the storm we reach the shore
You give it all but I want more
And Im waiting for you

With or without you
With or without you
I cant live
With or without you

And you give yourself away
And you give yourself away
And you give
And you give
And you give yourself away

My hands are tied
My body bruised, shes got me with
Nothing to win and
Nothing left to lose

And you give yourself away
And you give yourself away
And you give
And you give
And you give yourself away

With or without you
With or without you
I cant live
With or without you

With or without you
With or without you
I cant live
With or without you
With or without you

Tips: Last den ned og hør på den. Den er utrolig fin med musikk. Sitt alene i et stille rom og skru OPP volumet. Nyt. 

Surpomper. ><

Siden jeg bor så sinnsyyykt langt borte som nevnt før, så må jeg ta buss og tog nesten hver dag. Dette er avslappende nok, men blir allikevel veldig slitsomt pågrunn av fenomenet sure mennesker. Greit nok at man er trøtt om morgenen eller etter en slitsom arbeidsdag, men folk trenger vel ikke å se på deg med ett gjennomtrengende surt blikk fordet?

Jeg får virkelig lyst til å ta buss eller tog hvis sjåføren eller konduktøren sier et enkelt ''hei'' og ser glad ut, kanskje småprater litt med deg før han beklager at han må ta vare på de andre passasjerene. Men sånn skal det visst ikke være. 

Så sent som i dag, opplevde jeg den sureste, mest dustete bussjåføren jeg noengang har opplevd. 

Etter at han hadde kommet ti minutter for sent, noe som gjorde at jeg ikke rakk toget som kunne tatt meg hjem en time tidligere, var det et snurt blikk og et grynt som møtte meg. Når jeg gikk inni bussen, måtte jeg også tåle ekle blikk fra omtrent hver eneste person som sitter på bussen. Får man kyst til å sette seg ned der for å sitte sånn i en time eller? 

Skjønner jo at de er smålei når sjåføren kjører som en gris og har på full varme i 20 grader xP

Burde være lov til å tenke med huet. 

Dessuten skal man være ganske dårlig trent for å ikke orke å bruke smilemusklene etter en hard dag.

Det jeg mener å si er:

Smil og vær glad for hver dag som går, så får du se hvor mange venner du får!

-Eller kunder i sjåførene og konduktørenes tilfelle.

:D :D :D :D

Ææææææh! En kalori! Drep den! Drep den! Ånei, den hoppa inn i munnet min! Spy den! Spy den!

Å være med en sånn person må vel være slitsomt. Det er en grunn til at det finnes kalorier, og det er at man skal spise dem! Uten de nådeløse, lunefulle kaloriene hadde vi alle vært slappe som sokker, og muskelmassen hadde vært på fiskebollestadiet. 

Spis og vær glad!

Men man trenger ikke å overdrive heller. 

Og hvis man allikevel skulle komme til å overdrive, så er det jo bare å ta seg en joggetur?

Dont Play With The Kids!

Jeg ser nå på tv mens jeg blogger, og det er jo ganske inspirerende. De snakker om hvordan man skal få barna til å være stille i bilen mens man kjører på vei til ferie. SLÅ DEM I HUET sier jeg. Kall meg egoistisk og dust og verdensbefolkningsstopper og alt det der, men er det opp til bare meg, så skal ikke jeg ha barn. Mulig jeg forandrer mening, men jeg mener det; barn er no dritt. 

Nå som vi har flytta til familiegjennforening på, for tiden, Gjødslejorderland, er jeg ganske ofte hos onkelen og tanta mi. Jeg skjønner ikke hva de prøver å oppnå med det, men kusinene mine løper rundt og hyler, og da mener jeg HYLER! Ikke gråtehyling altså. Eller, er tid nok til det og, hvis den ene har tatt dokka den andre skulle leke med om to timer, men ikke for ofte. Neida. Her sal vi hyle for å se hvem som klarer å knuse vindusrutete i huset først. Utingen er at jeg tror jaggu de fikk med seg trommehinna mi på veien. 

jeg prøvde faktisk å være snill med dem her om dagen og leke Barbie med dem. Jeg fikk være en stygg, gammel blond Barbie, mens kusina mi, hu skulle være BARBIE MARIPOSA! Dere aner ikke hvor mange ganger jeg fikk høre om BARBIE MARIPOSA, og nå for tiden tror jeg faktisk at jeg vet alt om henne. Uansett, jeg syntes leken ble litt kjedelig etterhvert for BARBIE MARIPOSA hadde vinger og dermed kune hun fly, så oppgaven min var å bli skaet så ofte som mulig for at BARBIE MARIPOSA skulle komme å redde meg. 

Da kjedsomheten ble for stor, kunne jeg ikke dy meg mer, jeg måtte stemme i I'm A Barbie Girl. At jeg skulle synge mens BARBIE MARIPOSA drev å redda meg, var naturligvis ikke populært, så jeg ble, etter litt hyling, offisielt kastet ut av leken. Til alt hell!

Jeg skal passe meg litt for å være snill neste gang. 

Jeg hater BARIBIE MARIPOSA!.. <3

 

Det blir ikke mer morro en du gjør det til selv :D

Katta vår er fantastisk til å inspirere! Hvem skulle tro at en lekemus som ligger helt stille på golvet skulle kunne lage så mye morro for en katt? La meg beskrive steg for steg hvordan hun avliver den ganske så døde musa:

1. Legg deg i en posisjon så du er sikker på at du ser musa uten at den ser deg. 

Forslag til sted: Under stoler, i en hylle, bak en seng, ett eller annet sted BARE UTE AV SYNE!

Merkelig regel med tanke på at musa ikke er levende sier du, men hvordan skulle det vært morsomt da?

2. Pass på at angrepet blir så overraskende og brutalt sm mulig. Har du klør tilgjengelig så BRUK DEM!

3.Hopp på den, klor den, bit den og sleng den rundt så mye som mulig. 

4. Løp unna så fort du syns du har fått utrettet et bra angrep. Smidighet og kjapphet er viktig her, den kan fortsatt være levende!

5.Legg deg ute av syne igjen og observer til du er sikker på at den er død. Er den ikke det så angrip igjen! 

Husk; ikke mer morsomt enn du gjør det, vil du ha det mer morsomt så er nok musa levende etter det første angrepet.

Såklart oppfordrer jeg ikke til at folk skal ta fram kosebamsene sine og jakte på de, men en gang iblant er det sunt å gjøre umorsomme tidspunkter morsomme. Som foreksempel familiesammenkomster. Det er noe av det kjedeligste jeg vet. Samtalene er tvugne og det er tydelig at her er man bare fordi man er i familie. Hva vil de da sette mer pris på enn en som rett og slett tar ansvaret, blir klovnen og løsner opp stemnigen? Dette er vanskelig, jeg vet det. Jeg kjenner bare en person som jeg vet klarer sånne oppgaver godt, og det er sindre. Jeg var i konfirmasjonen til broren hans her i helga og stemningen var ganske så pressende. Det han gjorde var å finne noe så umorsomt som konfirmasjonskortene med alle gavene i og gjøre et stor nummer ut av å lese hvert og ett av dem høyt opp for alle, noen som var veldig underholdene. Og det løsnet veldig på stemningen og hele greia ble veldig koselig etterpå!

Bettina og jeg og mange andre var i bursdagen til KB her i helga og siden jeg bor langt ute på landet og det ikke går så mange tog og busser utover kvelden dit, så måtte jeg dratt klokka 9 for å komme hjem klokka 11 fra bursdagen. Hvis ikke kunne jeg dra 11 for å komme hjem klokka 1, noe jeg ikke fikk lov til. Jeg syntes jo det var no dust og tull at jeg skulle dra så tidlig pågrunn av ''Der Ingen Skulle Tru At Nokon Kunne Bu'' opplegget til mamma og pappa, så vi fant ut at hvis vi drar to stykker så fikk jeg lov til å være hjemme klokka ett. Så Bettina ble med da, og kilometerne dro avgårde ettersom vi lo og hadde det morro. Ikke spør meg hvordan, men vi fikk utrolig mye morsomt ut av en to timers lang reise. Det var egentlig noe vi grua oss til for det kunne jo bli utrolig kjedelig etterhvert da, men bare vi fant litt morsomt i enhver situasjon, så gikk det forunderlig fort. Som det sovende grisen på toget, eller den hysterisk morsomme hangalabangala-samtalen bussjåføren hadde med sin nabobussjåfør! Det er ikke værst!

Kristin var også på besøk i helga og vi fant ut at å være dust er det morsomste som finns!

LENGE LEVE DUSTENE!

De finner noe morsomt i enhver situasjon. 

:D

Ustimulerte Evner

Jeg vet ikke helt om det er fordi at jeg er sliten, har vondt i huet og fortsatt lukter litt bål etter feiringa i går, eller om det rett og slett er fordi at jeg ikke har sunget singstar på evigheter, om man da ikke teller med den begivenhetsrike kvelden hos Alex, men nå klarer jeg ihvertfall ikke å bli singstar på imagine engang! Var nesten så jeg vurderte henging, men får vel heller legge meg i hardtrening. Kristin skal jo hit på lørdag og jeg må nesten vinne over henne ellers blir det haraball. Før var jeg jo uslåelig! nå vinner tilogmed søstra mi over meg... flaut..

Når jeg kom hjem i dag, så kom jeg hjem til en fin

overraskelse, som egentlig ikke er hverdagskost her borti kornåkerland. Søstra mi har fått seg en utrolig søt pus ved navn Zara! Forresten må jeg bare si at jeg syns katter er det mest morsomme dyret jeg har sett! DET HOPPER NÅR DEN LEKER FFS! nå sover den da... stakkar...er sjelden den får tid.

Se på den nyyyydelige pusen da. (L)

Jeg syns den skulle hete Marley da, men det var visst ikke jentenavn også var det ikke i stil med Zalto. Men det hadde jo vært utrolig fett å kalt katta Marley da! Det er litt jentenavn også syns jeg. No woman no cryyyyy!

Gash! Pappa driver å hamrer nede og det gjør EKSTREMT vondt i hodet! Det verste er at jeg ikke kan be han slutte heller. Som den offisielle ølåpner i hele går, har jeg også fått et jævlig sår i munnen. Med det var verdt det! Jeg hadde det utrolig morro! Jeg må si Manamanah er utrolig morsom når promilla er høy... Skaper stemning ved bålet. :) Fikk også litt trening med å synge da, selv om kvaliteten på sangen ikke var den høyeste. Jeg får utrolig mørk stemme har jeg merka. xP

STEKTE POTETER!

Grunnen til at noe så primitivt som stekte poteter ble bevilget overskriften på MIN blogg var noe så enkelt som at noe så menigsløst fikk meg og Lene til å le ganske kraftig her om dagen. I grunn var det veldig deilig å le, for i dt siste har hodet mitt vært så fylt av dustete tanker at morsomme tanker var det lite plass til. Noen vil kanskje stille seg spørsmålet: ''Hva er morsomt med stekte poteter?'' Svaret mitt er: ''NETTOPP!'' 

Ahh.... Det er deilig å være komplett meningsløs. 

Allikevel er ikke meningløshet så veldig morsomt til tider. Jeg skal ta et aktuelt eksempel fra min egen tilværelse nå for tiden. 

Jeg har akkurat flyttet til Årnes. Til et landskap dominert av jorder som sikkert har en fantastisk mening, men som ikke er passer mine interesser. mildt sagt. De er kjedelige, de er jordete, bikkja blir møkkete av dem og i gjødslingssesongen lukter de UTROOOOOLIG dritt.  Er det mulig. At bønder ikke alltid har like høy iq er greit nok, men de må da ha luktesans! REN FORURENSING! guri ...

Uansett. Det som er meningsløst med dette er at jeg skal visst bo på et sted 5 MIL fra vennene mine! eller kanskje bare 1.. MEN UANSETT! Det tar halvannen time å ta tog og buss fra det stygge kuhuset! Jeg håper virkelig ikke meningen var å avsosialisere meg for jeg nekter å bli avsoslialisert. Derfor har jeg laget en regel om at jeg SKAL være i Nittedal minst 4 ganger i uka utenom skole. minst... 

Nå taper Lillestrøm også.. hælvete..

Velvel. De kommer til å komme sterkere tilbake senere i sesongen og vinne tippeligaen og bli norgesmestere! Bare det ikke blir for sent. 

Jeg hater egentlig fotball. Men jeg elsker når Lillestrøm vinner. DET BLE NESTEN MÅL! men ikke helt. Men uansett. Ingen kan kalle meg medgangssupporter for det. Jeg er kanarifugl i tykt og tynt! Meningløst egentlig. Det er faen meg bare en ball som noen digge karer skal tuppe rundt på en gressmatte. Men som jeg har sagt før: i VISSE sammenhenger elsker jeg meningsløshet. Og der tapte de ja.. Da får jeg si takk for meg for jeg skal grine litt meningsløs grining. 

Men her er noen meningsløse bilder fra de senere dagene i mitt liv. ENJOY! <3