Katta vår er fantastisk til å inspirere! Hvem skulle tro at en lekemus som ligger helt stille på golvet skulle kunne lage så mye morro for en katt? La meg beskrive steg for steg hvordan hun avliver den ganske så døde musa:
1. Legg deg i en posisjon så du er sikker på at du ser musa uten at den ser deg.
Forslag til sted: Under stoler, i en hylle, bak en seng, ett eller annet sted BARE UTE AV SYNE!
Merkelig regel med tanke på at musa ikke er levende sier du, men hvordan skulle det vært morsomt da?
2. Pass på at angrepet blir så overraskende og brutalt sm mulig. Har du klør tilgjengelig så BRUK DEM!
3.Hopp på den, klor den, bit den og sleng den rundt så mye som mulig.
4. Løp unna så fort du syns du har fått utrettet et bra angrep. Smidighet og kjapphet er viktig her, den kan fortsatt være levende!
5.Legg deg ute av syne igjen og observer til du er sikker på at den er død. Er den ikke det så angrip igjen!
Husk; ikke mer morsomt enn du gjør det, vil du ha det mer morsomt så er nok musa levende etter det første angrepet.

Såklart oppfordrer jeg ikke til at folk skal ta fram kosebamsene sine og jakte på de, men en gang iblant er det sunt å gjøre umorsomme tidspunkter morsomme. Som foreksempel familiesammenkomster. Det er noe av det kjedeligste jeg vet. Samtalene er tvugne og det er tydelig at her er man bare fordi man er i familie. Hva vil de da sette mer pris på enn en som rett og slett tar ansvaret, blir klovnen og løsner opp stemnigen? Dette er vanskelig, jeg vet det. Jeg kjenner bare en person som jeg vet klarer sånne oppgaver godt, og det er sindre. Jeg var i konfirmasjonen til broren hans her i helga og stemningen var ganske så pressende. Det han gjorde var å finne noe så umorsomt som konfirmasjonskortene med alle gavene i og gjøre et stor nummer ut av å lese hvert og ett av dem høyt opp for alle, noen som var veldig underholdene. Og det løsnet veldig på stemningen og hele greia ble veldig koselig etterpå!
Bettina og jeg og mange andre var i bursdagen til KB her i helga og siden jeg bor langt ute på landet og det ikke går så mange tog og busser utover kvelden dit, så måtte jeg dratt klokka 9 for å komme hjem klokka 11 fra bursdagen. Hvis ikke kunne jeg dra 11 for å komme hjem klokka 1, noe jeg ikke fikk lov til. Jeg syntes jo det var no dust og tull at jeg skulle dra så tidlig pågrunn av ''Der Ingen Skulle Tru At Nokon Kunne Bu'' opplegget til mamma og pappa, så vi fant ut at hvis vi drar to stykker så fikk jeg lov til å være hjemme klokka ett. Så Bettina ble med da, og kilometerne dro avgårde ettersom vi lo og hadde det morro. Ikke spør meg hvordan, men vi fikk utrolig mye morsomt ut av en to timers lang reise. Det var egentlig noe vi grua oss til for det kunne jo bli utrolig kjedelig etterhvert da, men bare vi fant litt morsomt i enhver situasjon, så gikk det forunderlig fort. Som det sovende grisen på toget, eller den hysterisk morsomme hangalabangala-samtalen bussjåføren hadde med sin nabobussjåfør! Det er ikke værst!
Kristin var også på besøk i helga og vi fant ut at å være dust er det morsomste som finns!
LENGE LEVE DUSTENE!
De finner noe morsomt i enhver situasjon.
:D
